GROVFÔR består i hovedsak av ulike grasvekster og andre grønne vekster. Dette fôret er det dyra spiser mest av og er det de spiser på beite. For å kunne tilby dyrene dette i den perioden av året da jordene er dekket av snø, må fôret konserveres. Enten ved å tørke det som høy, men det mest vanlige er å ensilere dette til surfôr (silo), en slags fermenteringsprosess. En metode er å pakke dette baller som dekkes med plast, rundballer. Halm, poteter og kålrot er også vekster som benyttes som grovfôr. Dyra som går inn i Mjøskjøtt får minimum 70% grovfôr, men de fleste får en betydelig høyere andel enn dette, gjerne opp mot 95-98%.
I området rundt Mjøsa ligger våre 7 utvalgte gårder som produserer førsteklasses storfekjøtt til MJØSKJØTT. Her lever frie og beitende storfe, som i tillegg til å beite friskt grønt gras i store deler av året, får en helt unik fôrblanding basert på norske råvarer. Fôrblandingen blir også produsert lokalt i Mjøsområdet. Våre dedikerte bønder tar godt vare på dyra og gjør det de kan for å levere de aller beste råvarene til kokken.
Lokale gårder
I området rundt Mjøsa ligger våre 7 utvalgte gårder som produserer førsteklasses storfekjøtt til MJØSKJØTT; Storlien gård, Dehli gård, Skaugen Vestre, Bjørnerud gård, Gjerlaug gård, Bangsberg gård og Refling gård. Konseptet er utviklet gjennom et samarbeidsprosjekt mellom Strand Unikorn, Nortura, Animalia, Innovasjon Norge, Ringsaker kommune og våre 7 gårder.
Lokalt fôr
Dyra slippes på beite rundt 1. mai og går da ute frem til
august-september. Beitet består av mange typer gras- og plantearter.
Beiteområdene har naturlig flora og består av arter som naturlig hører
hjemme i utmark.
Dyra sorterer ut det mest næringsrike de finner i beitet og velger å
spise det først. Dyra ordner seg sjøl; de plukker det de har behov for.
Tidlig om våren kan dette være sølvbunke og brennesle. Ellers er det
selvsagt mye gras, men kan også være andre arter som ballblom, timotei
og bringebærbusker.
Dyra går ute så lenge det er mulig værmessig. Når det nærmer seg høst og det er surt vær, «da vil dom hemmat». I vinterhalvåret spiser de hovedsakelig surfôr og sper på med kraftfôr ved behov. Dersom dyra har behov for ekstra næring, for eksempel i forbindelse med kalving, er kraftfôr veldig nyttig.
KRAFTFÔR er satt sammen på en slik måte at dyra får sine nødvendige næringsstoffer på en svært effektiv måte og sammensetningen er laget med tanke på dyrets behov. Til Mjøskjøtt brukes et unikt, spesialutviklet kraftfôr som består av norsk bygg, havre, soyaenzym, vitaminer og mineraler. Fôret kalles Alka Müsli/Ultra og inneholder en høy andel norske råvarer, opp mot 96% (I motsetning til vanlig kraftfôr som ligger rundt 50-70%). Fôret produseres lokalt i Mjøsområdet av lokale, kortreiste kornråvarer og er fritt for palmeolje.
